Timene, død og psykologi - "Timene" (2002) av Michael Cunningham

“Timene” handler om en dag i tre kvinners liv - Virginia Woolfs i 1923, Laura Browns i 1949 og Clarissa Vaughans i 1990. Tittelen er den samme som arbeidstittelen Virginia Woolf brukte for hennes roman “Mrs. Dalloway”, og det er denne romanen som binder sammen livene til de tre hovedpersonene.

Virginias historie begynner med hennes selvmord i 1941. I begynnelsen tenkte jeg at denne scenen ikke passet inn så godt med resten av romanen. Også må jeg innrømme at lesingen gikk litt tregt - det var ikke en roman jeg leste i løpet av en natt. Nå mener jeg at det var bra at den ikke kunne leses slik, fordi det er en roman man gjerne reflekterer over mens man leser, og dette tar litt tid og innsats.

Tre liv på en dag

Virginias dag foregår i Londons forstandsby Richmond i 1923. Hun har begynt å skrive “Timene”, en roman som kommer til å bli “Mrs. Dalloway”. Virginias søster Vanessa og hennes tre barn kommer på besøk, og Virginia og barna legger et døende trost på dens dødsleie. Virginia lengter etter en kveldsutflukt til London, selv om hun vet at London ikke er fordelaktig for hennes helse.

Lauras dag foregår i Los Angeles-område i 1949. Hun er gift med en krigsveteran, har en sønn som heter Richard og et barn på vei. Hun skal lage en kake for mannens bursdag. Hun skal ikke lese. Likevel tar hun en utflukt til byen.

Clarissa skal holde et selskap for sin venn Richard i 1990-tallets Greenwich Village i New York. Hun bor sammen med samboeren Sally. Hun skal kjøpe blomster og er glad for en strålende dag i juni. Richard har AIDS, som påvirker hans mentale evner. Ting skjer i løpet av Clarissas dag og hun møter forskjellige personer fra hennes liv i løpet av den dagen. Dagen slutter med en tragedie.

Det skjer mye mer, men ikke i form for hendelser så mye som minner og følelser.

Timene, minner og øyeblikket

Timene spiller en viktig rolle i denne romanen, på samme måte de gjør det i “Mrs. Dalloway”. Historien om Clarissa Vaughan (Mrs. Dalloway, som Richard kaller henne) er en direkte hyllest til “Mrs. Dalloway”, og mange temaer og motiver som dukker opp i “Mrs. Dalloway” er naturligvis nok tatt opp i Clarissas historie, blant dem timene.

“Men timene er der likevel, ikke sant? En time og så en til, og du kommer deg gjennom den, og så er det gudbedre en til. Jeg er så syk.” (side 195)

Dette sier Richard, Clarissas voksne og syke Richard, og timene fremstår da som noe som må leves gjennom og holdes ut, på samme måte som noen av Virginias timer da hun var syk, eller følte at sykdommen kunne snike seg tilbake inn når som helst. For Laura Brown er timene hun må holde ut de timene hun må ta seg av sønnen, bake kaker og være husmor.

Men i timene finnes det også lykke og trøst.

“Den eneste trøsten vi har er en time hist eller her da livet, mot alle odds og forventninger, plutselig synes å åpne seg og være alt det vi har forestilt oss; skjønt alle andre enn barna (og kanskje til og med de) vet at disse timene uavvendelig vil bli fulgt av andre, langt dystrere og vanskeligere. Likevel elsker vi storbyen og morgenen; fremfor alt håper vi på mer.” (side 219)

Den dreier seg ikke kun om de timene hovedpersonene lever gjennom i løpet av historien. Det dreier seg også om deres minner og deres liv før og etter. De lykkeligste minnene er de som kun var øyeblikk, men som der og da lovet så mye mer.

“Det er ennå et fullkomment øyeblikk, og det er så fullkomment delvis fordi det den gang så åpenbart lot til å love noe mer. Nå vet hun. Det var øyeblikket der og da. Det har ikke vært noe annet.” (side 98)

Kanskje det livet handler om er timene og øyeblikkene, minnene og gledene. Hvis ikke det var det som M. Cunningham ønsket å poengtere (og hva han ønsket å gjøre kan vi aldri være sikre på), er det definitivt noe som leserne uunngåelig begynner å tenke på mens de leser “Timene”.

Død, psykologi og indre liv

“Timene” byr på metafiksjon (Clarissa Vaughan), samspill mellom tre liv som hvert på sin måte er påvirket av “Mrs. Dalloway” og forhold mellom forfatteren (V. Woolf), personen (Clarissa) og leseren (Laura). Det er flere måter å lese denne romanen på, men det er ikke å unngå å være fascinert av hvordan de tre historiene passer sammen.

Død er en viktig aspekt i romanen. Virginia tar livet av seg allerede på begynnelsen, og som jeg senere kom til å forstå, er denne skyggen nødvendig for at lyset skal komme til syne.

“He needs the shadow cast by Woolf's death, because it represents the condition under which we find whatever light there is.” - Michael Wood, NYT

Både romanens Virginia, Laura og Clarissa reflekterer over døden. Laura er fascinert av hvor lett det er å ta sitt eget liv, men likevel velger hun å leve, på tross av det vanskelige.

“I døden blir vi avslørt i vårt sanne format, som er forbausende beskjedent,” tenker Virginia. (side 165)

Det er et mysterium at vi elsker livet så høyt, men det gjør vi uansett. Samtidig frykter vi døden, men noen ganger velger vi den også. Kan det være fordi døden er en del av livet?

Virginia Woolf ønsket å bruke sin litteratur for å ta opp mange temaer som berører grunnleggende psykologiske spørsmål og det indre livet. M. Cunningham gjør det samme på en ganske vellykket måte  i “Timene”.

Anbefaling

Virginia Woolf ønsket å utforske psykologi, samt forholdet mellom psykisk helse og sykdom. Hun ønsket å bruke hverdagsliv og hverdagshendelser som bakgrunn for å vise menneskets indre liv, tanker, håp og frykter, for å vise menneskets psykologi. Det gjør også Michael Cunningham. Hvis man selv er interessert i slike temaer, anbefaler jeg både “Timene” og “Mrs. Dalloway”. Det er ikke nødvendig å ha lest “Mrs. Dalloway” for å kunne lese, forstå og nyte “Timene”, men det anbefales å lese begge to for å utforske alt metafiksjon har å tilby, samt det komplekse samspillet mellom de to romanene.