Debutanttripp på Litteraturhuset i Bergen: Utlendighet

Fra venstre til høyre: Zeshan Shakar, Marjam Idriss, Sara Zahid og Elise Winterthun
(torsdag, 06.06.2018)

Debutanttripp arrangeres som en samtale mellom intervjueren Elise Winterthun og tre debutanter om de temaene som deres bøker berører. Tilhørighet, omsorg, oppvekst, familierelasjoner og aggresjon er noen av temaene som det tidligere ble snakket om. "Utlendighet" var temaet denne gangen og jeg må innrømme at det traff meg personlig.

Sittende i Boksalongen, snakket paneldeltakerne om det å vokse opp som andregenerasjonsinnvandrer, hva de ikke kjenner seg igjen i, og hvem de er som forfattere. Alle tre forfatterne er andregenerasjonsinnvandrere og kjenner seg ikke igjen i mye av det som sies om innvandring i den offentlige arenaen. Det å være flerkulturell anser de som bare et lag av deres identitet, og mener at det er mulig å være flere ting samtidig, uten at de ulike delene av ens identitet står i konflikt med hverandre.

To romaner og en diktsamling

Kilde: Gyldendals nettside

Zeshan Shakar har skrevet "Tante Ulrikkes vei", en ganske velkjent roman om oppvekst på Stovner i Oslo. To gutter med felles etnisk bakgrunn vokser opp ved siden av hverandre, og mens den ene tar utdanning for å komme seg vekk fra Stovner og stigmatiseringen, er den andre stolt av alt som har med Stovner å gjøre, og beskriver seg selv som "svarting og muslim". De lever i ganske forskjellige omstendigheter, og gjennom et forskningsprosjekt forteller de om hver sitt liv til en forsker.

Zeshan Shakar har vunnet Tarjei Vesaas - pris.

Marjam Idriss har skrevet "Jannikeevangeliet", "en vilter og varm fortelling om kjærlighet, isolasjon, såpeoperaer og hermetiske tomater", ifølge Gyldendals nettside. Det handler om to kvinner - Jannike, som sliter med skyldfølelse og bor under farmorens seng på gamlehjemmet, og Layla - en lesbisk innvandrerkvinne hvis liv er preget av ensomhet, og som stadig møter fordommer.

Sara Zahid har skrevet "La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve", en diktsamling om hverdagslivet til en flerkulturell jente. Det handler om norsk-pakistanske Sarah fra Holmlia og Bjørndal. Diktene forteller om øyeblikkene fra Sarahs liv som flerkulturell ungdom og fra hennes familieliv og oppvekst.

Utlendighet, tilhørighet og normer

Kilde: Gyldendals nettside

Når begynner man å høre til et sted? Hva slags normer skal man rette seg etter? Hva hvis ens egne normer ikke stemmer overens med samfunnets? Og hva hvis de gjør det? Hva skal man gjøre når han eller hun blir ansett kun som en del av en innvandrermiljøet istedenfor som et individ?

Det kan stilles mange spørsmål i forbindelse med innvandring og integrering, spørsmål som det ikke er lett å finne svar på, verken for oss som stiller dem hver dag i våre tanker eller for storsamfunnet som ønsker seg et innblikk i problematikken. Debutantene snakket om dårlig mediebilde av innvandrere, parallellsamfunn, integrering, Jannike, Layla, Mo, Jamal, Sarah. Det viktigste jeg fikk med meg er at de ikke anser sine bøker som bøker om innvandring. De er bøker om mennesker og menneskelig erfaring.

Zeshan Shakar sa noe om at hans roman ikke er en stor innvandrerroman som skal svare på alle spørsmål samfunnet måtte ha. Den er først og fremst en oppvekstroman. Det som storsamfunnet forestiller seg om innvandrermiljøer kan være ganske forskjellig enn det de som bor i det miljøet opplever. I den forbindelsen nevnte Sara Zahid hennes hovedperson, Sarah, som bor sammen med en stor familie i samme leilighet, og hvordan de utenforstående mener at de gjør det fordi foreldrene ikke får betalt nok, men for dem er det bare koselig å bo slik.

Vi er alle forskjellige

Kilde: Flammeforlagets
nettside

Det foregår stadig en debatt om innvandring og integrering, og innvandrere omtales ofte som en ensartet gruppe. Men vi er ikke alle like. Våre erfaringer er forskjellige.

Førstegenerasjonsinnvandrere møter egne utfordringer - lære seg språket, bli kjent med folk, få venner, få en jobb som svarer til den utdanningen vi har fra hjemlandet, eller ta hele utdanningen på nytt. Andregenerasjonsinnvandrere kjenner seg ofte ikke igjen i den snakken om integrering - de er jo integrert og de har ikke et annet hjemland enn Norge - men Mo og mange andre føler de blir stigmatisert. "Hvor er du EGENTLIG fra" er ett av de spørsmålene de ofte misliker mest.

Også flyktninger og arbeidsinnvandrere har forskjellige erfaringer og går gjennom forskjellige prosesser her i landet.

Og vi er alle individer med alt det innebærer, men dette glemmes ofte.

Det er bl.a. derfor jeg mener at det er viktig at bøker slik som disse blir skrevet. Det er mange historier å fortelle. Noen av debutantene sa at litteratur ikke har makt til å få til store endringer i samfunnet. Det er kanskje sant, men når historier fortelles, blir folk bedre kjent med dem de bor side om side med. Og det gjør en stor forskjell.

Gleder meg til neste gang

Denne debutanttrippen viste seg å være meget interessant, både som en samtale om temaene som berører meg personlig og som en litteraturprat om viktige historier.

Det finnes ikke én roman som kan svare på alle spørsmål vi måtte ha om en bestemt gruppe - det finnes kun menneskelige historier.

 Jeg gleder meg til høsten og nye debutanttripper :)